Hva apostelen sa:

La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt.  Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden hans far har fastsatt.  Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»  Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. 

Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.  Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!»  Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.  Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 

Som Guds barn gjør vi ikke som vi vil, vi gjør det Ånden leder til.

Vi er ikke opprørere, vi er blitt lydige mot den lærdomsform vi er overgitt til. Lærdomsformen er Åndens skole.

Hva venter vi på?

Vær da tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens kostelige grøde og bier tålmodig på den, til den får høstregn og vårregn; vær også dere tålmodige, styrk deres hjerter! for Herrens komme er nær.

Hvorfor ber Herrens bror oss om å være tålmodige?

Vi lever i en tid da det største tidstegn, Israel, er reist opp som et profetisk fyrlys i tiden.

Vi vet at vi lever i de ytterste tider. Vi blir oppfordret til å vente på det Herren har for oss, til han kommer til oss.

Hva er det Gud venter på? Han venter på det mest verdifulle han vet om på jorda, mennesker som lar seg redde, som vokser og blir lik ham. Mennesker som kalles til samfunn med ham, mennesker som blir omvendt, døpt og fylt med ånden. 

Han venter med det sene regnet til han vet at tidens fylde er kommet. Nå er det en tid for alle til å gjøre riktige valg. Valgene våre får evighetsfølger.

Bonden sier til alle som hører: Se, jeg har lagt foran deg livets og dødens vei.

SÅ VELG DA LIVET!

Guds folk blir bedt om å være tålmodige, de må leve i bønn,  holde seg nær til Herren og bli styrket. 

Dette er tiden for innhøstning, dette er tiden som bonden har ventet på. Nå vil han bruke alle sine ressurser for å høste mennesker. Dette blir stort..

Minnenes tid

Det er en del hendelser du kommer å gå rundt og grunne på i evigheten. Var det tilfeldigheter eller var det en godt planlagt nåde fra Gud at du, akkurat du, fikk sjansen til å ta imot den undergjørende og radikale kraften fra Jesu forsoning.

Du fikk del i Guds gjenopprettelse og redning av nåde.

Du fikk, uten å vite det, del i guddommelig natur. På kort tid fikk du alt som tjener til liv og gudsfrykt.

I Rikets overvettes vakre hager kan du sakte vandre omkring og la minnene betjene deg.

Faderen hadde en plan med å kalle deg inn i sin nærhet. Han ville bruke dine evner, men han kunne ikke bruke dem med det samme.

Du måtte tåle lidelsens skole, du måtte dø sammen med ditt ego. For å kunne være til nytte i himmelens rike, måtte du dø.

Du måtte korsfestes med Kristus, og hans oppstandelseskraft, Ånden, ble drivkraften i ditt liv. 

Slik kunne du lære lydighet, et av de viktigste karaktertrekk i kongeriket.

Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. 

Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket. 

Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket. 

Han vant en seier for oss

Vi tvinger ikke kongerikets lover på folk. Her er det snakk om at hver enkelt tar et standpunkt. Mennesker blir overbevist av ord og ånd. Guds pakt er en individuell pakt.

Vi underviser om Guds måter å nå oss på. Vi bringer himmelrikets prinsipper ned på jorda. Vi viser vei.

Jesu prinsipper kan sammenfattes slik:

*Jeg er kommet for å bringe familien tilbake til Faderen. Dere er mine venner dersom dere gjør som jeg sier.

*Jeg skal etablere mitt herredømme for dere på jorda. Det herredømme dere tapte i fallet, skal jeg gi dere tilbake.

*Jeg er kommet for å gi dere tilbake det dere mistet.

*Jeg kom for å gi myndighet til en gruppe mennesker som skal representere meg her på denne jord.

I Fadervår finnes det veldig radikale tanker. De kommer som utrop:

Komme ditt rike!

Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorda.

Mange tror at dette skal oppfylles en gang i framtida, men det gjelder i dag.

Komme ditt rike i mitt liv. Skje din vilje i mitt liv.

Høytid

Påska er ei av de tre store høytidene i Israel. De to andre er Pinse og Tabernakelhøytiden.

Det hebraiske ordet for påske har betydningen forbigang. Det viser til den hendelsen der jødene slaktet et lam og strøk blodet på dørstolpene. Det førte til at morderengelen gikk forbi når den så blodet.

Det feiret jødene med å slakte et lam denne kvelden; den påska da Guds offerlam ble drept på et kors i Jerusalem. Påskelammene i Jerusalem kom som regel fra Betlehem.

Guds lam, Jesus, gikk gjennom massiv tortur og mishandling. Hans  blod farget treet og bakken under korset. Han kjente på en iskald ensomhet. Hvor var Faderen? Min Far, min far, hvorfor har du forlatt meg?

Jødene feiret symbolikken til Guds gave mens gaven lå på alteret. Deres forstand var ikke åpnet slik at de kunne skjønne Guds enorme offer.

Religionen tilslører sannheten.

Religionen viser gudesønnen på korset med nagler gjennom hender og føtter uten en blodsdråpe.

Religionen gir alltid et usant bilde av virkeligheten.

Tro heller på Bibelens ord.

Er du våken når han kommer?

Brått kommer han til sitt tempel, Herren som dere søker,
og paktens budbærer, han som dere lengter etter.

Se, han kommer, sier Herren over hærskarene. 
          
Men hvem kan utholde den dagen han kommer,
hvem kan bli stående når han viser seg?
For han er lik smelterens ild, lik vaskernes lut. 
          
Han skal sitte og smelte og rense sølvet.
Han skal rense levittene, lutre dem som gull og sølv,
så de kan bære fram for Herren offer på rett vis. 
          
Da skal lovofrene fra Juda og Jerusalem være til glede for Herren
som i gamle dager, i tidlige år. 
          
Jeg kommer til dere og holder dom.
Jeg skal være rask til å vitne
mot dem som driver med trolldom,
mot dem som bryter ekteskapet,
mot dem som sverger falskt,
mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn,
mot dem som undertrykker enker og farløse
og avviser innflytteren, og som ikke frykter meg,
sier Herren over hærskarene. 

Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å gi enhver igjen efter som hans gjerning er. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste. Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livsens tre og gjennom portene komme inn i staden. 

Ære være Gud og hans lam i alle tidsaldrer og alle evigheter.

Ærens krans

Så la oss gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære. 

Den avvisning Jesus møtte hos de ledende i Israel fordi han kom og forkynte om Guds kongerike, er den samme kalde skulder Guds sanne folk alltid har møtt i samfunnet.  Vi er av nasareersekten, og det er noe merkelig som følger det folket. De krefter i tilværelsen som ville stoppe Kongen, vil også prøve å stoppe hans folk.

Det er en skam knyttet til det å følge Mesteren. Men det som også er sant, er at den som holder ut vanæren, får ærens krans av Faderen.

Noen vil gjerne tro på barnelærdommen, men de greier ikke tanken på det stigma som følger de troende.

Noen tror på Jesus sitt frelsesverk, men de holder det hemmelig. De vil ikke skade sitt gode navn og rykte med å nærme seg det spesielle folket som alle har noe negativt å berette om.

Mange kristne har nok kjent Kristi vanære, blant andre pinsevennene.

Mange vitser har avstedkommet bølger av latter om det folket.

Revynummer har hengt dem ut. Men livets vitnesbyrd har stoppet latteren.

De er det eneste folket som sier at trosbekjennelsen deres, er Bibelen. De har ingen annen trosoppskrift enn Bibelen.

Det er de som ligner mest på aposteltidens kristne, i lære, i uttrykksmåte, i bruk av nådegaver, i tro på det overnaturlige. Latteren og morsomhetene fra bygdeoriginalene preller av. Den stilner.

Det er en vanære å henge naken på et kors, og det er en uutholdelig smerte. Når straffen i tillegg er stedfortredende etter Guds vilje, må vi gi oss ende over.

Paulus sier at vi er korsfestet med ham, vi lever ikke lenger selv.

Jeg vil aldri våge å stå fram med det jeg tror på, sier du, det er en forsmedelse.

Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.

De sovnet alle inn..

Det er noen kristne venner som bare vektlegger gleden, det lyse, trygge, milde og morsomme ved kristenlivet. Alt virker så liketil, så enkelt, så uproblematisk.

Består livet av bare lyse og lette dager? Blomsterenger og dansende engler.

Vi ble ikke forespeilet det.

Mesteren sa: Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere. Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.

Som kristen har jeg opplevd dødsskyggens dal. 

Jeg har opplevd utvetydige glimt inn i Kristi vanære.

Som regel har mine valg gått på tvers av flertallets valg. Det er korsets vekt på skulderen. Du skal bære det daglig. Alt er ikke bare fløyel og silke.

Når du er godtatt og hyllet av alle, når du følger demokratiets flertallsregler, da dysses du inn i en slumretilværelse hvor du er godt fornøyd med hjertetilstanden. «Vi har det så godt i vårt kristne land.»

Slik tenkte også menigheten i Laodikea.

Jesus sa til dem: Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se. 

Våk og et Guds ord..

Og Ordet var Gud..

Når professorer i teologi deltar i dokumentarprogram om kristendommen, presenterer de nesten alltid noe i Bibelen som de trekker i tvil. Det kan ikke stemme at det er slik som Skriften sier. De sier blant annet at mye tyder på at fortellingen om at Lasarus ble kalt tilbake til liv etter fire dager i døden, ikke stemmer, fordi det er bare Johannesevangeliet av de fire evangelier som skriver om dette.

Problemet med de lærde at de bruker sitt intellekt for å forstå Skriften. De analyserer tekstene og finner ut at her og der tar den Hellige Ånd feil. Det er en mye større sjanse for at de kloke hoder tar feil, enn at Skaperens Ånd tar feil. 

Det er allment kjent at ikke noe skriftord er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.

Ikke noe evangelium utfordrer den menneskelige tanke slik som Johannesevangeliet. Derfor er dette evangeliet stadig under massiv kritikk. Det passer ikke sammen med en teoretisk tilnærming. Det er spekket med overnaturlige åpenbaringer og åndelige utfordringer.

Dersom vi tar oss tid til å lese det fjortende, femtende, sekstende og syttende kapittel i Johannes evangelium og våger å tro det som står der, vil vi selv bli forandret; vi vil også forandre våre nærmeste og naboer og omgangsvenner. Bygder og byer vil bli påvirket. 

Det vil starte en vekkelse.

Så sterkt er Ordet Jesus talte. Det skaper det det nevner. Han taler ikke ut fra menneskelige tankebygninger; han deler et oppkomme av liv og skaperkraft.

Paulus, også han en jøde.

Motvillig gikk Ananias, menighetslederen i Damaskus, til Saulus fra Tarsus for å snakke med ham. I kristne miljøer var Paulus regnet som en farlig mann. I en åpenbaring hadde Ananias fått beskjed om å gå til Paulus for å overbringe ham hans kall fra himmelen. Gud hadde headhuntet mannen.

Ananias kom og stilte seg foran Paulus og sa: «Saul, bror, bli seende!» I samme stund kunne Paulus se ham. Han sa: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre hans egen røst. For du skal være hans vitne overfor alle mennesker om det du har sett og hørt. Hvorfor nøler du? Kom og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn.»

En sterk kraft fylte Paulus, et enormt kall ble lagt på hans skuldre. 

Jesu hilsen var: For jeg skal vise ham, hvor mye han må lide for mitt navns skyld.

Paulus oppholdt seg i flere år i øde områder før den Hellige Ånd ledet ham til store deler av det indre Middelhavet., Han grunnla menigheter mange steder.

Tenk på Paulus sine brev. Millioner etter millioner har fått mat til sitt gudsliv fra Paulus sine åpenbaringer. Mange av brevene ble til i trange fengselsceller.

1.Tim 1,12-14

Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet meg tro, idet han satte meg til tjenesten, meg som før var en spotter og forfølger og voldsmann; men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro, og vår Herres nåde blev overvettes stor med tro og kjærlighet i Kristus Jesus.