Hatet mot et folk

Jødene ble drevet ut av sitt land for snart 2000 år siden.. På grunn av at de gjorde motstand og opprør mot den romerske okkupasjonsmaktens hensynsløse vold, gjorde romerne kort prosess. Et stort antall jøder ble korsfestet. Størstedelen ble drevet ut av landet.

De som overlevde, ble spredd utover et stort område både sør og nord for Middelhavet, mange ble også boende i nabolanda i Midt-Østen.

Gjennom hundreårene søkte de seg til områder der de kunne få være i fred.

På de fleste plassene de kom til, ble de trakassert og mobbet.

Mange land stengte sine grenser for disse motbydelige jødene, Norge var ett av de landa.

Ikke noe sted følte de seg trygge, de bodde på nåde fra den befolkningen som levde der de bosatte seg.

Så ble den forferdelige tanke at jødene skulle være ansvarlige for Jesu død, født under Vatikanets høye buer. Det skulle de straffes for.

Det ble en legal rett å utrydde dette folket. Inkvisisjons blodige historie begynte.

Over hele Europa var det forbundet med livsfare å være jøde.

Øst-Europa ble et midlertidig gjemmested, men snart begynte pogromene å ramme jødene. Grusomme overgrep.

Sagnet om den vandrende jøden oppstod, den jøden som aldri hadde ro på seg, fordi menneskene var onde hele dagen.

Sion vises protokoller var en løgnhistorie som fortalte at jødene hadde planer om verdensherredømme. Løgnen var unnfanget hos tsarens hemmelige politi.

Det folket som har brakt så mye bra til jorda, stod i fare for å bli utryddet.

Så steg det i Europas hjerte en tanke opp. Vi skal så effektivt som mulig ta livet av alle jøder på kort tid.

Jødene ble planmessig og hurtig samlet sammen i Norge og andre land og sendt til Tyskland. Vi var i alle fall ferdig med dem. Tyskland, Europas kultur- og maktsentrum, skulle brenne Guds utvalgte folk i spesialleirer. Mein Gott!

Frelsen kommer fra jødene, sa Mesteren. – Frelsen kommer fra jødene!

Britene satt med mandatet over jødenes gamle land, og de tilbød jødene en stor del av dette landet. Det var rart at britene hadde noen som helst rett over landet som Gud ga til Abraham.

Noen syke, utmagrede, illusjonsløse og redde jøder kom til Jødeland etter krigen. De følte nok at britene prøvde å unngå å oppfylle sitt løfte.

Men de nedbrutte jødene nektet å reise til Europa en gang til. Det var for dem djevelens verdensdel.

Ingen kunne noen gang komme på å gjøre noe så makabert mot et folk uten at de stod i direkte ledtog med Lucifer. I tillegg kalte de seg kristne.

Europeerne ville i ettertid røve landet fra de overlevende fra Holocaust. Godmodige Norge har selvsikkert tråkket stien.

Kampen står egentlig ikke om landet, den står om tempelplassen. En avgud krever i dag kontroll over plassen der Abraham ville ofre sin sønn..

Profetisk står fikentreet som et bilde på Israel. Jesus sier: Lær en lignelse av fikentreet. Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær.

Slik skal dere også, når dere ser dette skje, vite at han er nær og står for døren.

Sannelig sier jeg dere. Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer.

Hvorfor Fikentreet er et symbolsk bilde på Israel kan du lese i Hos.9,10.

Fra jødeslekt kommer verdens håp.

De høykirkelige vender seg i vår tid fra jødene sammen med flertallet av jordens nasjoner. De oppfyller Skriften.

1 tanke på “Hatet mot et folk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s