Et alvorlig varsel

Så forlot Mesteren folkemengden. Da han var kommet inn i huset, gikk disiplene til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugraset i åkeren!» 

Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. 

Åkeren er verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugraset er den ondes barn.  

Fienden som sådde ugraset, er djevelen. 

Høsten er verdens ende, de som høster inn, er englene. (angelos-sendebud) 

Og slik som når ugraset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett.  

Så skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. 

Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør! 

Det er Mesteren som forklarer sin liknelse om Ugraset i åkeren.

Det foregår en stor innhøstning av mennesker i de siste dager. De som Gud har sendt, sendebudene, er høstfolk. Mange får det siste kall til å omvende seg og bli høstet inn som det gode korn. De skal lyse evig i Faderens rike sammen med Guds folk. Herligheten skal overskygge dem. Dette er reelt.

De som fortsetter i sin forakt til Guds ord og turer fram i sin egen gudsfornektelse, blir sanket sammen og fratatt muligheten til å nå livets rike. De trodde på fortellingen som den Onde produserte: 

«Det er ingen Gud» «Det er ingen Skaper»  «Det er ingen redningsplan».

De blir henvist til de tapte drømmers land. Sakte, sakte, siger vissheten om at de har arvet tomheten inn, og det går det opp for dem hva de har sagt nei til.