Minnenes tid

Det er en del hendelser du kommer å gå rundt og grunne på i evigheten. Var det tilfeldigheter eller var det en godt planlagt nåde fra Gud at du, akkurat du, fikk sjansen til å ta imot den undergjørende og radikale kraften fra Jesu forsoning.

Du fikk del i Guds gjenopprettelse og redning av nåde.

Du fikk, uten å vite det, del i guddommelig natur. På kort tid fikk du alt som tjener til liv og gudsfrykt.

I Rikets overvettes vakre hager kan du sakte vandre omkring og la minnene betjene deg.

Faderen hadde en plan med å kalle deg inn i sin nærhet. Han ville bruke dine evner, men han kunne ikke bruke dem med det samme.

Du måtte tåle lidelsens skole, du måtte dø sammen med ditt ego. For å kunne være til nytte i himmelens rike, måtte du dø.

Du måtte korsfestes med Kristus, og hans oppstandelseskraft, Ånden, ble drivkraften i ditt liv. 

Slik kunne du lære lydighet, et av de viktigste karaktertrekk i kongeriket.

Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. 

Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket. 

Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.