Vårt livs valg

Foran meg ser jeg at veien jeg går på, deler seg i to.  En del går mot høyre, den andre mot venstre.

Jeg har følt meg trygg på denne kjente vegen, Veibryteren fra Nasaret har ledet meg inn på denne gata, men det ser ut til at han vil gi meg en utfordring. Jeg må ta et valg.

Det ser ut til at en av veiene foran er mye romsligere enn den andre.

Det er god plass, den ser forlokkende ut. 

Den andre muligheten ser mer knudrete og enkel ut, og den er mye smalere, jeg tror kanskje at den er for smal.

Dette er en test, tenker jeg plutselig, dette er to måter å leve på.

Hva skal jeg velge? En medvandrer kommer opp på siden min. Hvilken vei velger du videre? Spør jeg

Jeg tar den brede, den passer bedre for det moderne mennesket. Livet er alltid så hektisk, alt må skje fort. Jeg har ikke tid til smale veier.

Den brede vei er populær. Grunnen til det, er at det er svært få regler. Den er bred, det er rom for ulike meninger og livsvalg. Du har plass til å ta med så mye bagasje du vil. Litt umoral, litt slapphet, litt synd. Men det er selvfølgelig nåde, kanskje litt for mye. Den brede vei er toleransens vei.

Den smale vei er overgivelsens vei. Mesteren er den høyeste prioritet i livet. Du gir ditt liv til ham; for å få hans liv. Gud er ikke din livsforsikring, han er hele ditt liv. Du er i ham, han er i deg.

På den veien prøver de ikke å finne sitater fra Skriften som gir tillatelse til ulydighet. De leter etter vers som kan hjelpe dem å vinne over fristelsen. Den smale, trange vei er den levende veien.

Jeg tar opp kampen mot fristelsen til å velge det makelige livet, jeg vil stride for komme meg inn på den smale, knudrete veien. Sannheten og livets vei.

Få finner den veien, sier Han.

Et ord i tiden

 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.  For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige.  På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.

De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, lyst til å ta liv, strid, svik og falskhet. De farer med sladder og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.

Syndens lønn

Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. 

For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Menneskene hadde slått av bremsene og låst de naturlige, etiske bud inn i et innbruddsikkert skap. Alt var tillatt, synden var avskaffet ved flertallsvotering.

De provoserte fram sin egen dom.

Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husbonden visste når på natten tyven kommer, ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.

Det profetiske ord er vår beredskap.

Vår venn Paulus sier: Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd, for Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.

Noah visste hva som kom, han ble ikke overrasket da flommen og dommen kom. Han hadde bygd på sin redning i mange, mange år. Han hørte det Gud sa til ham, og han utførte i tro det oppdrag han fikk. Han ble reddet av og gjennom dommen.

Døperens ord

Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. 

Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. 

Jeg døper med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.»

Johannes levde et asketisk liv. Han kledde seg enkelt, og han levde på ensidig kost. Men han visste noe om en slektning som skulle komme etter ham.

Han hadde et budskap. Han hadde en ild i sitt hjerte. Han talte et budskap om omvendelse. Det er et budskap som fører til at mange får legge fra seg sine byrder av synd.

Likevel; hans hovedoppgave var å utpeke offerlammet som skulle bære all verdens synd og skam.

Han sa: Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han skal døpe dere med den Hellige Ånd.

Flere steder i Det nye testamente ser vi hvor nært Den Hellige Ånds fylde er knyttet til Jesu forsoningsverk på korset. Til Galatermenigheten skriver Paulus at Kristus «har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse.» Og det heter videre i Gal 3, 14: «Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelsen som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.» 

Blodsofferet var en forutsetning for at vi kunne bli et hjem for Faderens  og Sønnens  Ånd.

Ære være Gud og Lammet.

Det viktige

Men fremdeles spør Jesus det samme: Elsker du meg over alt mitt barn, hva blir ditt svar på det det?

Ja, kjære Gud, jeg elsker deg over alle ting. Mer enn alt som denne jord har å gi.

For kjærligheten er fra Gud, og den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. 

Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. 

Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham.

Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han selv blir i Gud.

Vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. 

Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.

Guds substans er kjærlighet. Den er universets sterkeste kraft. Kjærligheten er ikke en rosenrød flagrende følelse, men sterk som døden er kjærligheten.

For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen mektig som dødsriket. Den flammer opp som ild, som en mektig flamme.
Ingen vannflom slokker kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort.
Om noen gav alt han eide, for å vinne kjærlighet, ville han bare møte forakt. 

Du skal få lov til å elske Herren din Gud av hele ditt hjerte..

Et segl og et stempel

Det står at bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Teorier  produserer lite uten at Gud blåser liv inn i dem.

Kristus kom ikke for å opprette et religionssystem, men for å gi verden LIV. Det levde han for, og det døde han for. Hans ønske var at vi skulle ha evig liv ved ham.

Det å kjenne hans lære er noe, det å kjenne ham er alt. Den som har Sønnen, har veien, sannheten og livet.

Vi er lemmer på hans legeme. Han er menighetens hode og sitt legemes frelser. Han elsker menigheten og ber om tilgang til brudens hjerte.

Vi må våke og komme han i møte. Han fortjener vår hengivenhet og vår oppmerksomhet.

Det er hjerteforholdet som vil avgjøre om vi holder ut.

Sett meg som et segl på ditt hjerte, et stempel på din arm!
For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er ubøyelig som dødsriket.
Den brenner som flammende ild, en Herrens brann.

Hans gode venn Johannes forteller om sitt møte med HAM:

Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
«Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket. 

Hans berøring

Vi må ta oss tid til å vente på at Mesteren åpenbarer seg. Vi har det ofte for travelt. I stor fart lekser vi opp våre bønner mens vi tenker på de neste gjøremål som er helt påkrevd. Alt skjer i stor fart, mens Han venter. Han vil besøke oss.

Vi må absolutt velge den gode del som er å ta tid ved Mesterens føtter. Å vente på at hans Ånd kommer og at hans dirrende nærvær rører oss, bør være vårt høyeste mål og ønske.

For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn å bo i ugudelighets telt.

Vi trenger berøringen, vi behøver hans nærhets salve, vi ønsker hans øynes ild.

Uten Mesteren blir vi kalde, kritiske søkere etter feil hos våre medmennesker.

Vi finner alle våre egne, verste feil i andre, og vi blir sure og sinte.

Det som skulle ha vært korsfestet med ham, får leve.

Sønner og døtre

Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår. Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper «Abba, Far!»

Men det var behov for et offer for synd, derfor sendte Gud sitt Ord til jorden. Ordet ble menneske. Det måtte tåle Guds vrede over synden. Et rent og hellig offer måtte til. Presteskapet overlot påskelammet til bødlene.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på ham, skal få arven og bli adoptert inn i sønner og døtres rettigheter. 

Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 

Så lenge en arving er umyndig, står han i samme stilling som en slave, enda han er herre over hele eiendommen. Han står under formyndere og forvaltere helt til den tid hans far har bestemt. Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, levde vi som slaver under grunnkreftene i verden. Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår.  Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper «Abba, Far!»  Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.

Det er alt for få som har greie på det som står i Galaterbrevets fjerde kapittel. De ser hva som står, men de forstår ikke hva de leser. Dette er ikke bare en god fortelling, dette har en praktisk betydning. Det er noe som skjer den dagen mennesket og himmelen møtes. Plutselig lever Skriftene.

Det faktum at Gud har gitt sin Sønns Ånd inn i menneskets ånd, det må merkes på menneskets oppførsel, språk, frimodighet og holdning til andre mennesker.

Det er en ny skapning det er snakk om.

Kjennskap til sannheten

Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. 

Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.  Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.
Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden, derfor er deres tale av verden, og verden lytter til dem. 

Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss; den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.

Det er både gode og onde ånder i verden. Det er det ikke vanskelig å forstå.

Guds ånd har et sentralt kjennetegn. Han sier at Jesus kom til verden i Israel som et barn. Han sier at Mesteren ble Guds offerlam som døde for alle og at han stod opp igjen.

Guds ånd herliggjør Jesus sitt frelsesverk.

Alle ånder som ikke bekjenner Jesu guddommelighet, er falske, og de sprer et bedrag.

Det er slik at den som er født av Gud, hører og forstår det vi sier. Etter en kort samtale, vil åndens enhet manifesteres.. Felles åpenbaring av ordet gir samme virkelighetsforståelse.

De som er født av Gud, har samme ånd.

Det er en avgrunn mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd. La ingen bedra deg…

Fra det skjulte

Mesteren sier:

Du kan komme inn i det seirende livet gjennom å leve i dyp avhengighet av Meg. Folk flest forbinder seier med suksess- Du skal ikke snuble eller falle, og du skal ikke gjøre noe feil. Men de som lykkes i egen kraft, har lett for å gå sine egne veier og glemme Meg. Det er gjennom problemer og feiltrinn, svakhet og behov, at du lærer å stole på Meg.

Sann avhengighet er ikke bare å be Meg om å velsigne det du har satt deg fore å gjøre. Det er å komme til Meg med åpent hjerte og sinn, og invitere Meg til å plante Mine lengsler i deg. Jeg kan legge ned i deg en drøm som synes å være langt utenfor rekkevidde. Du vet at i deg selv kan du aldri klare å realisere en slik drøm. Slik begynner du en vandring i dyp avhengighet av Meg. Det er en trosvandring der du tar et skritt om gangen og støtter deg til meg så mye som du trenger. Veien går ikke gjennom sammenhengende suksess, men gjennom jevnlig fiasko. Men for hver gang du mislykkes, kommer en periode med rask vekst fordi du blir mer avhengig av Meg. Gled deg over velsignelsen av et seirende liv gjennom en enda dypere avhengighet   av Meg.