Påskebudskapet

Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke hører denne skapte verden til.  

Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og slik vant han en evig forløsning.

Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. 

Kristus har jo i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et lyteløst offer for Gud.

Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt.

Dette er en individuell pakt. Hvert menneske svarer for seg. Hvert menneske må personlig svare bekreftende til at det vil akseptere pakten. Du er ansvarlig for ditt liv.  

Det er med pakten som med et testamente: det må godtgjøres at den som har opprettet det, er død. Først når han er død, er det gyldig; det trer ikke i kraft så lenge han lever.

Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen.  Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme.


Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler sterkere enn Abels blod.

Abels blod ropte om hevn. Jesu blod roper ut nåde til folket.