Pavens halmstrå

BRO MELLOM DÅPSPRAKSISENE: «Vi må ikke sette andres dåpspraksiser i forlegenhet, men heller anerkjenne at dåpen skal være enhetsskapende, og at begge dåpsformer har sine sterke og svake sider». 

Det sa en pinseteolog fra MF vitenskapelige høyskole i rådsmøtet til Norges Kristne Råd en tid tilbake.

Det er utrolig at Norges Kristne Råd prøver å finne fram til enighet i syn på et av kirkehistoriens store stridsemner. De ønsker så gjerne at alle kristne skal mene det samme. Men i spørsmål om dåp er det ikke rom for kompromiss. Det er en vanndåp til Kristus i Bibelen.

Eller vet dere ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?  Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus blev oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet. 

Dette er vel en tydelig dåpspraksis. Norske teologiprofessorer har ikke høyere åpenbaring enn Paulus. De er bare litt høyere på strå.

Jeg leste for mange år siden om en professor i teologi, Balthasar Hubmaier. Han levde fram til slutten av 1520-åra.

Han var blant dem som gjenoppdaget sannheten om vanndåpen for troende i Skriften. Han var tilknyttet en menighet på 16000 døpte medlemmer i Sør-Tyskland.

Hubmaier ble arrestert. Kirken og staten dømte ham til døden for kjetteri. Han ble brent på bål. Hans kone oppmuntret ham da han gikk til retterstedet. Hubmaier døde for sin overbevisning om sannheten i Bibelen. Hans kone ble druknet i Donau noen dager etter. 

Det er fortsatt en vanære å følge Mesteren der han går. Det er ikke allment godkjent. Det har den som har fulgt sannhetens ord, fått føle.

Du må da kunne vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.