Vårt livs valg

Foran meg ser jeg at veien jeg går på, deler seg i to.  En del går mot høyre, den andre mot venstre.

Jeg har følt meg trygg på denne kjente vegen, Veibryteren fra Nasaret har ledet meg inn på denne gata, men det ser ut til at han vil gi meg en utfordring. Jeg må ta et valg.

Det ser ut til at en av veiene foran er mye romsligere enn den andre.

Det er god plass, den ser forlokkende ut. 

Den andre muligheten ser mer knudrete og enkel ut, og den er mye smalere, jeg tror kanskje at den er for smal.

Dette er en test, tenker jeg plutselig, dette er to måter å leve på.

Hva skal jeg velge? En medvandrer kommer opp på siden min. Hvilken vei velger du videre? Spør jeg

Jeg tar den brede, den passer bedre for det moderne mennesket. Livet er alltid så hektisk, alt må skje fort. Jeg har ikke tid til smale veier.

Den brede vei er populær. Grunnen til det, er at det er svært få regler. Den er bred, det er rom for ulike meninger og livsvalg. Du har plass til å ta med så mye bagasje du vil. Litt umoral, litt slapphet, litt synd. Men det er selvfølgelig nåde, kanskje litt for mye. Den brede vei er toleransens vei.

Den smale vei er overgivelsens vei. Mesteren er den høyeste prioritet i livet. Du gir ditt liv til ham; for å få hans liv. Gud er ikke din livsforsikring, han er hele ditt liv. Du er i ham, han er i deg.

På den veien prøver de ikke å finne sitater fra Skriften som gir tillatelse til ulydighet. De leter etter vers som kan hjelpe dem å vinne over fristelsen. Den smale, trange vei er den levende veien.

Jeg tar opp kampen mot fristelsen til å velge det makelige livet, jeg vil stride for komme meg inn på den smale, knudrete veien. Sannheten og livets vei.

Få finner den veien, sier Han.