Hans berøring

Vi må ta oss tid til å vente på at Mesteren åpenbarer seg. Vi har det ofte for travelt. I stor fart lekser vi opp våre bønner mens vi tenker på de neste gjøremål som er helt påkrevd. Alt skjer i stor fart, mens Han venter. Han vil besøke oss.

Vi må absolutt velge den gode del som er å ta tid ved Mesterens føtter. Å vente på at hans Ånd kommer og at hans dirrende nærvær rører oss, bør være vårt høyeste mål og ønske.

For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn å bo i ugudelighets telt.

Vi trenger berøringen, vi behøver hans nærhets salve, vi ønsker hans øynes ild.

Uten Mesteren blir vi kalde, kritiske søkere etter feil hos våre medmennesker.

Vi finner alle våre egne, verste feil i andre, og vi blir sure og sinte.

Det som skulle ha vært korsfestet med ham, får leve.