Sønner og døtre

Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår. Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper «Abba, Far!»

Men det var behov for et offer for synd, derfor sendte Gud sitt Ord til jorden. Ordet ble menneske. Det måtte tåle Guds vrede over synden. Et rent og hellig offer måtte til. Presteskapet overlot påskelammet til bødlene.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på ham, skal få arven og bli adoptert inn i sønner og døtres rettigheter. 

Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 

Så lenge en arving er umyndig, står han i samme stilling som en slave, enda han er herre over hele eiendommen. Han står under formyndere og forvaltere helt til den tid hans far har bestemt. Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, levde vi som slaver under grunnkreftene i verden. Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår.  Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper «Abba, Far!»  Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.

Det er alt for få som har greie på det som står i Galaterbrevets fjerde kapittel. De ser hva som står, men de forstår ikke hva de leser. Dette er ikke bare en god fortelling, dette har en praktisk betydning. Det er noe som skjer den dagen mennesket og himmelen møtes. Plutselig lever Skriftene.

Det faktum at Gud har gitt sin Sønns Ånd inn i menneskets ånd, det må merkes på menneskets oppførsel, språk, frimodighet og holdning til andre mennesker.

Det er en ny skapning det er snakk om.