Og Ordet var Gud..

Når professorer i teologi deltar i dokumentarprogram om kristendommen, presenterer de nesten alltid noe i Bibelen som de trekker i tvil. Det kan ikke stemme at det er slik som Skriften sier. De sier blant annet at mye tyder på at fortellingen om at Lasarus ble kalt tilbake til liv etter fire dager i døden, ikke stemmer, fordi det er bare Johannesevangeliet av de fire evangelier som skriver om dette.

Problemet med de lærde at de bruker sitt intellekt for å forstå Skriften. De analyserer tekstene og finner ut at her og der tar den Hellige Ånd feil. Det er en mye større sjanse for at de kloke hoder tar feil, enn at Skaperens Ånd tar feil. 

Det er allment kjent at ikke noe skriftord er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.

Ikke noe evangelium utfordrer den menneskelige tanke slik som Johannesevangeliet. Derfor er dette evangeliet stadig under massiv kritikk. Det passer ikke sammen med en teoretisk tilnærming. Det er spekket med overnaturlige åpenbaringer og åndelige utfordringer.

Dersom vi tar oss tid til å lese det fjortende, femtende, sekstende og syttende kapittel i Johannes evangelium og våger å tro det som står der, vil vi selv bli forandret; vi vil også forandre våre nærmeste og naboer og omgangsvenner. Bygder og byer vil bli påvirket. 

Det vil starte en vekkelse.

Så sterkt er Ordet Jesus talte. Det skaper det det nevner. Han taler ikke ut fra menneskelige tankebygninger; han deler et oppkomme av liv og skaperkraft.

Paulus, også han en jøde.

Motvillig gikk Ananias, menighetslederen i Damaskus, til Saulus fra Tarsus for å snakke med ham. I kristne miljøer var Paulus regnet som en farlig mann. I en åpenbaring hadde Ananias fått beskjed om å gå til Paulus for å overbringe ham hans kall fra himmelen. Gud hadde headhuntet mannen.

Ananias kom og stilte seg foran Paulus og sa: «Saul, bror, bli seende!» I samme stund kunne Paulus se ham. Han sa: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre hans egen røst. For du skal være hans vitne overfor alle mennesker om det du har sett og hørt. Hvorfor nøler du? Kom og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn.»

En sterk kraft fylte Paulus, et enormt kall ble lagt på hans skuldre. 

Jesu hilsen var: For jeg skal vise ham, hvor mye han må lide for mitt navns skyld.

Paulus oppholdt seg i flere år i øde områder før den Hellige Ånd ledet ham til store deler av det indre Middelhavet., Han grunnla menigheter mange steder.

Tenk på Paulus sine brev. Millioner etter millioner har fått mat til sitt gudsliv fra Paulus sine åpenbaringer. Mange av brevene ble til i trange fengselsceller.

1.Tim 1,12-14

Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet meg tro, idet han satte meg til tjenesten, meg som før var en spotter og forfølger og voldsmann; men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro, og vår Herres nåde blev overvettes stor med tro og kjærlighet i Kristus Jesus.

Hele hjerter

For Herrens øyne farer over all jorden for at han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham.

Gud ser etter det samme i dag. Han ønsker seg hele hjerter. Ikke når det passer oss. Han ønsker menn og kvinner som satser alt på ham.

Han vil gjøre avtaler med oss.

Dersom du vil gå på mine veier og gjøre min vilje, vil jeg gi deg åpenbaring til å forkynne frihet for de fangne og løslatelse for de bundne. Du vil være min arm og min munn til et folk i nød.

Utenfra ser det ikke så galt ut, men det er en fryktelig åndelig fattigdom i vårt folk. De er som får uten hyrde. Når landets myndigheter og religionsvesen bryter Guds bud med vitende og vilje, da utfordrer lovgiverne Gud.

Jesus sa: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må bevege dere mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.»

Etter pinsedag ble det lett å evangelisere fordi herlighetens ånd fylte apostlene. De gikk fra seier til seier over hele det indre Middelhavet. Under og tegn, store menneskeskarer, sterke tjenester. Og enorm motstand. Hudstrykning og fengsel. De gledet seg over å være verdige til å bli plaget for Jesu navns skyld.

Denne rustningen eller åndskraften må vi søke med all vår evne. Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær våkne i dette, med all utholdenhet i bønn for de hellige.

Ordet til oss

Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og redsel i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet.

Det er distriktslegen Lukas som skriver dette som Mesteren profeterer, etter at de er kommet til Jerusalem. Jesus vet hva som skal hende den påfølgende uka. Folket skal feire påske på mosaisk vis, mens Gud skal innstifte sin nye påske med sitt lam.

Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» 

Vi må be om åpenbaring og klarsyn slik at vi kjenner og forstår tiden. Øyensalve er påkrevet.

Etter påske og seier over døden, kunne Mesteren si: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. 

Vårt kall er å gjøre alle folkeslag til Jesu etterfølgere. Det er et omfattende oppdrag..

Påskelammet

Jesus kommer sammen med elevene sine til Jerusalem til påskefeiringen.

Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte:
           Hosianna, Davids sønn!
           Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
           Hosianna i det høyeste!

Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?»

Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» 

Jesus vet at han er påskelammet. Det er en åndskamp uten like. Den Onde vil fjerne denne sterke Herrens tjener som viser folket underets Gud. Faderen har en annen plan med dramaet.

Mesteren gruer seg sterkt for det som skal komme. En av hans elever skal selge ham til geistligheten. Jesus vet at han er Herrens lidende tjener som profeten Jesaja har skrevet om.

Han ble grepet av sorg og gru. Da sa han til disiplene: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Alt er dyp av mørk smerte.

Vennene følger ham enda, de forstår ikke helt det som er i ferd med å skje. De frykter. Til og med modige Peter er redd.

Jerusalem er fylt av uro..

Søk etter ankerfeste

Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest. 

Et anker er et trosprosjekt. Det slippes i havet, og mannskapet på skipet håper på at det vil finne feste i det usynlige. Når ankeret dras langs havbunnen, er det sjømannens håp at det stopper i fast fjell og holder skipet.

Med løfte fra profetiene og Guds egen garanti har vi fått lov til å gripe det håpet som evangeliet inneholder. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen.

Det har funnet feste i den evige verden, der Jesus gikk inn i det aller helligste med sitt eget blod til redning for alle menneskene som vil tro.

Fryd deg storlig, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! 

Se, din konge kommer til deg, rettferdig er han og full av frelse, fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole. 

Denne kongen er vårt sikre ankerfeste.

Påske for oss

I det gamle testamentet fikk de loven, som et folk, på steintavler, for at budene skulle gi retningslinjer i livet.

I det nye testamentet får en og en som tar imot Jesus som frelser og sier ja til blodet, loven innskrevet av den Hellige Ånd i sitt indre, for at de skal holde Guds lover.

Vi er så heldige at vi får lov til å holde Guds lov. Vi er et utvalgt og hellig folk. Den indre lov er en del av vår trygghet.

Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden, for at nåden kan bli større? 

Langt derifra! Vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennå leve i den?   

Eller vet dere ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død?  Dåpen er en bevisst hendelse, vi vet at vi ble døpt. Det finnes ikke ubevisst dåp, fordi dåpen i Skriften kalles en samvittighetspakt. Det er det enkelte menneske som inngår pakt med Gud.

Hva er fullheten av det Kristus har vunnet for oss. Han ble lagt på alteret. Han blod dekket alteret. Hans alter var et kors. Hans hender ble trolig bundet til korset med rep. Det var til alterets horn. 

Han som var høytidsofferet, ble bundet til alterets horn med rep. Salme 127,18

Vi fikk blodets rensende og helbredende sannhet som en gave.

Han gikk inn i det aller helligste, inn i himmelen med sitt eget blod. I kraft av en evig Ånd bar han seg selv fram for Gud som et rent offer.

Hvordan får vi tatt imot dette miraklet og gjort det til vårt under?

Ved aktivt å motta det i tro og ved å la oss døpe.

Jesus sier: Den som tror og blir døpt, skal bli frelst.

Synene på Patmos

Salig er den som leser ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær. 

Salig er både de som leser Åpenbaringen, og salig er de som hører den og tar vare på den.

Den første saligprisningen står i det første kapittel, den andre må vi helt til fjortende kapittel for å finne: Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: «Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren.» «Ja», svarer Ånden, «de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.» 

Så kommer et vers i sekstende kapittel med neste saligprisning:

– «Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke må gå naken og vise sin skam.» – 

Midt i domshandlingene er det mennesker som er fullkomment lykkelig. Salige. Underlig.

Påskebudskapet

Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke hører denne skapte verden til.  

Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og slik vant han en evig forløsning.

Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. 

Kristus har jo i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et lyteløst offer for Gud.

Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt.

Dette er en individuell pakt. Hvert menneske svarer for seg. Hvert menneske må personlig svare bekreftende til at det vil akseptere pakten. Du er ansvarlig for ditt liv.  

Det er med pakten som med et testamente: det må godtgjøres at den som har opprettet det, er død. Først når han er død, er det gyldig; det trer ikke i kraft så lenge han lever.

Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen.  Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme.


Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler sterkere enn Abels blod.

Abels blod ropte om hevn. Jesu blod roper ut nåde til folket.

Pavens halmstrå

BRO MELLOM DÅPSPRAKSISENE: «Vi må ikke sette andres dåpspraksiser i forlegenhet, men heller anerkjenne at dåpen skal være enhetsskapende, og at begge dåpsformer har sine sterke og svake sider». 

Det sa en pinseteolog fra MF vitenskapelige høyskole i rådsmøtet til Norges Kristne Råd en tid tilbake.

Det er utrolig at Norges Kristne Råd prøver å finne fram til enighet i syn på et av kirkehistoriens store stridsemner. De ønsker så gjerne at alle kristne skal mene det samme. Men i spørsmål om dåp er det ikke rom for kompromiss. Det er en vanndåp til Kristus i Bibelen.

Eller vet dere ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?  Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus blev oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet. 

Dette er vel en tydelig dåpspraksis. Norske teologiprofessorer har ikke høyere åpenbaring enn Paulus. De er bare litt høyere på strå.

Jeg leste for mange år siden om en professor i teologi, Balthasar Hubmaier. Han levde fram til slutten av 1520-åra.

Han var blant dem som gjenoppdaget sannheten om vanndåpen for troende i Skriften. Han var tilknyttet en menighet på 16000 døpte medlemmer i Sør-Tyskland.

Hubmaier ble arrestert. Kirken og staten dømte ham til døden for kjetteri. Han ble brent på bål. Hans kone oppmuntret ham da han gikk til retterstedet. Hubmaier døde for sin overbevisning om sannheten i Bibelen. Hans kone ble druknet i Donau noen dager etter. 

Det er fortsatt en vanære å følge Mesteren der han går. Det er ikke allment godkjent. Det har den som har fulgt sannhetens ord, fått føle.

Du må da kunne vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.