Et vedtak i himmelen

Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. 

Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han.
Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.
Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder.
Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.
Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei.
Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.
Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen,
lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen.

En gang da Sønnen, Ordet, Verksmesteren stod for Guds trone, sa Faderen. Sønn, du er Ordet i Jesajas profeti. Du vil bli født inn i jødefolket av en jomfru. Du må, som et offer, bære all synd og alle nederlag som folkene har lidd og vil lide.

Du er Lammet, ditt blod er nådemiddelet og ditt navn er seier.

Fader, la din vilje skje på jorden som i himmelen. Ikke min vilje, men din. Det sa Sønnen.

Ære være Gud og Lammet i evigheters evighet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s