Levende brød

Jesus hadde et problem når han skulle fortelle om sitt rike til sin samtid. Ingen av dem som hørte på, hadde forutsetning til å kjenne til Guds rike.

Det var ukjent for alle før Jesu oppstandelse. Ingen kunne bli gjenfødt før Jesus hadde betalt prisen som det uskyldige Lammet, gjennom blodsofferet og seieren over døden.

Jesus sa om døperen Johannes: Han er den største som er født av kvinner, men den minste i himmelens rike er større enn ham.

Mesteren visste at de som tok imot hans forsoning, ville bli fylt av Ånden, og de ville få åndelig forståelse for det han hadde undervist om.

Det sjette kapittelet i Johannes evangeliet inneholder noen vers som etter min mening, sprenger grensene for den menneskelige tanke, versene sier noe til oss som er så enormt, så veldig, veldig stort.

Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.» 

Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?»  

Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.  

Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.  

For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.  

Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.  

Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 

Det er ikke mulig å ta bare en liten del av Jesus. Vi må ete alt. Vi må fortære hele Lammet. Alt han har; for å bli i ham og han i oss.