Dei to vegane..

Sæl er den som ikkje fylgjer
råd frå gudlause menneske
og ikkje slår inn på syndarveg
eller sit i lag med spottarar,
men har si glede i Herrens lov
og grundar på hans lov dag og natt.
Han er lik eit tre, planta ved rennande bekker:
Det gjev si frukt i rette tid,
og lauvet visnar ikkje på det.
Alt det han gjer, skal lukkast.
Så er det ikkje med dei gudlause.
Dei er lik agner som spreiest for vinden.
Difor skal ingen gudlaus
stå seg når domen fell,
og ingen syndar vera med
der dei rettferdige samlast.
For Herren kjenner vegen åt dei rettferdige,
men vegen åt dei gudlause
fører til undergang.

I tiden..

Og som det gikk til i Noahs dager, slik skal det gå når Menneskesønnen kommer. (Lukas)

Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. (Matteus)

1.Mosebok sier: Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang. Da angret Herren at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. Han sa: «Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, ja, ikke bare menneskene, men også feet og krypdyrene og fuglene under himmelen. For jeg angrer at jeg har skapt dem.» Men Noah fant nåde for Herrens øyne.

Folket var opptatt med sine gjøremål. De hånet Noahs båtprosjekt.

Ondskapen vokste.

Legg merke til at Noah og hans familie ble berget. Den rettferdige Noah bygde i lang tid på arken, familiens redning. Han var varslet av Gud om en kommende dom.

Noah fikk med seg familien sin.

Er menneskenes syndemål snart fullt? Har avvisningen av Guds lov og vilje nådd slike mål at Faderen setter sluttstrek? 

Er tiden kommet for at Guds folk skal samle sine familier under Lammets blods beskyttelse?

Står vi foran en gigantisk slekts- eller familievekkelse? Er det innkalling?

Og som det gikk til i Noahs dager..

Rett fram..

Og av dette vet vi at vi kjenner ham: om vi holder hans bud.  Den som sier: Jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, han er en løgner, og i ham er ikke sannheten; men den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen. På dette kjenner vi at vi er i ham. Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å leve slik som han levde.  Dere elskede! det er ikke et nytt bud jeg skriver til eder, men et gammelt bud, som dere hadde fra begynnelsen; det gamle bud er det ord som dere har hørt.  Og dette er et nytt bud jeg skriver til dere, og det er sant i ham og i dere; for mørket viker bort, og det sanne lys skinner allerede. Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket. Den som elsker sin bror, han blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket, og han vet ikke hvor han går hen, fordi mørket har blindet hans øyne.

 Johannes stiller absolutte krav. Her er det ikke noe slinger i valsen. Her er ikke noe -arme, syndige menneske- unnskyldninger.

Den som bekjenner at han er en del av ham, han må oppføre seg slik som Mesteren gjorde.

Det er ikke samklang mellom å si at en kjenner ham og samtidig gi blaffen i hans vilje.

Det er enten-eller, det er svart eller kvitt, det finnes ingen middelvei for unnasluntrere i kongeriket.

Vi må styre unna dem som lager krokveier av de rette stier.

De som med løgn bedrar menneskene.

Herlige skrift fra himmelen, du krever et heloffer. 

Hvor lenge? Hele livet.

Hvor stort? Alt du har. 

Hvor mye? Alt.

En merkelig dag..

For dette sier vi dere med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal på ingen måte komme i forveien for de som døde i troen; for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå; deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes i skyer, opp i luften, for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren. Trøst da hverandre med disse ord!

I Matteusevangeliet 24, 29-31 fortelles det også om denne hendelsen.

Dette er en dramatisk dag når Gud oppvekker og gir millioner av mennesker et herlighetslegeme likt det Jesus har. De blir ført sammen med dem som venter på fullheten av Guds rike.

Sammen blir de tatt bort i skyer for å møte Mesteren. Og etter det skal de for alltid være sammen med Gudesønnen som har all makt i himmel og på jord.

Til trøst for alle kristne gjennom mer enn to tusen år, fikk Paulus denne åpenbaringen. Det har vært skiftende tider, men for dem som har stått sammen med Paulus i det evangeliet han forkynte, har det alltid vært forfølgelse. 

Den som finner trøst i Paulus sine ord, er født av Gud.

All ære til Gud og Lammet!

Ei dør inn..

Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se glansen av hans møte med Faderen. Folket lengtet til kjøttgrytene i Egypt, de forstod ingenting. Deres sinn var forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det blir ikke fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort. Jesus Messias er løsningen.

Paulus sier: Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For bare hvis det var gitt en lov som hadde kraft til å gjøre levende, kom rettferdigheten virkelig av loven.

Ja, også i dag ligger sløret over mange hjerter hver gang det blir lest fra Bibelen. Så mange, mange er blindet av sin barnelærdom. De tror at barnelærdommen kan hjelpe dem inn i kongeriket. Det gjør den ikke. Bibelen sier: La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne. 

Jødene holder fast ved fedrene og høytidene, men ingenting av det kan frelse. Mange tror at religionens ritualer blandet med egne fromme tanker kan berge dem.

 Jeg roper: 

– Det holder ikke!

Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. 

Fortsett å be: Komme ditt rike ( i mitt liv).

Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er det frihet. Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.

Den som har opplevd herligheten, vet at dette er sant.

Veikryss

Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.  

På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.  

Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. 

De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.   

Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd. 

Det er to motstridende åndsretninger på jorda. Den ene er de som bekjenner at Jesus er den eneste som kan gi frelse og evig liv til menneskene. Han kom for å gi folket sitt kjød og sitt blod. Hver den som tror på ham, skal ikke fortapes.

Men det er en annen ånd som nekter å anerkjenne Jesus, Guds sønn, som frelser. Det er antikristens ånd. Denne ånd lager mange veier til Gud. Mennesket kan lage sin egen vei inn i evigheten med positiv tankekraft. Løgnens ånd produserer mange mulige løsninger. 

I Daniels bok står det om Antikrist at han skal tale ord mot Den Høyestes hellige, og tenke på å forandre tider og lover. Hans framtreden er tillitsvekkende og innbydende, men innholdet i det han sier er imot Skriftens ord, og derfor er det dødelig gift.

Framtidshåp

Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.

Uten noe dekke for ansiktet ser vi Mesterens herlighet som i et speil, (hvis vi er våkne og følger med). Når vi ser dette, vil vi på grunn av skinnet i hans ansikt bli forvandlet slik at vi ligner på ham.

Fra herlighet til herlighet, mesterlig utført av Herrens Ånd.

Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine. La oss derfor ivre etter å komme inn til denne hvilen, så ingen faller fra på grunn av samme slags ulydighet.
For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for. 

Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!  For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvd i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

De forstandige

Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evinnelig og alltid.

Det er de forstandige som henvender seg til Skaperen for å få råd.

Det er de som ikke stoler så mye på seg selv, som leser Bibelen for å finne Guds vilje med livet.

Det er de fattige i Ånden, som er lovet arverett til himmelen.

Paulus sier det slik:

For legg merke til deres kall, brødre og søstre, at ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange høyt på strå;  men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme, og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre til ingenting det som er noe,  for at ikke noe stolt kjød skal rose seg for Gud. 

De stolte står Gud imot, de YDMYKE gir han nåde.

Et vedtak i himmelen

Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. 

Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han.
Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.
Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder.
Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.
Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei.
Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.
Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen,
lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen.

En gang da Sønnen, Ordet, Verksmesteren stod for Guds trone, sa Faderen. Sønn, du er Ordet i Jesajas profeti. Du vil bli født inn i jødefolket av en jomfru. Du må, som et offer, bære all synd og alle nederlag som folkene har lidd og vil lide.

Du er Lammet, ditt blod er nådemiddelet og ditt navn er seier.

Fader, la din vilje skje på jorden som i himmelen. Ikke min vilje, men din. Det sa Sønnen.

Ære være Gud og Lammet i evigheters evighet!

Tiden vi lever i

Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare.

For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden.

Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og bli stående for menneskesønnen.

Jesus sier til oss at det er lett å bli opptatt av alt som svirrer rundt oss. Det er veldig mange tilbud på forfengelighetens marked. Vi rives og slites mellom mange, mange saker som sikkert er viktige. Sakene fanger vår konsentrasjon, og tretter oss ut. Store, viktige saker sloss om vår oppmerksomhet.

Guds ord er for en annen tid, det som er skrevet for 2000 år siden, kan umulig ha aktualitet, sier noen.

Det er så lett å følge strømmen i kappløpet om de moderne meningene.

Alle som bor på jorden er engasjert, de bruker all sin kraft til å mene noe om de nye, skinnende sakene. Viktige saker.

Da sier Mesteren: Men våk hver tid og stund. Hver tid og stund er hele tiden. Se og forstå tidens tegn. Les mitt ord. Omvend dere og hold fast i min hånd. Stå den Onde imot i mitt navn. Be om å bli aktet verdig til å seire. Vær ydmyk og trofast, så skal dere unnfly og bli stående for Mesteren.