Det som ikke er noe

Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt. Heller ikke mange kommer fra fornem slekt.

Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme.

Mesteren fikk ikke kontakt med prestene og de skriftlærde i Israel. De hadde for mye menneskeære å ta vare på.

Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til null det som er noe, for at ikke mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.

Paulus slår fast at det var de som var svake, Gud utvalgte. Ikke mange av samfunnets kremtopper har et levende forhold til Mesteren. Mange geistlige tror at de er utvalgt på grunn av lang skolegang samt kapper og krager.

De har mange humane tanker, og de er etisk høyverdig i sine uttalelser, men de kjenner ikke Gud.

Derfor må vi takke for at vi var så svake at vi kastet oss i Frelserens armer, koste hva det koste ville. Vi trosset vanæren og ble med utenfor leiren.

Vi tapte anseelse, vi som ble tungetalende utskudd, men takk Gud i himmelen for at han adopterte oss.

Det skjedde ikke ved noen kirkelig hendelse, men Guds elv fløt inn i våre liv og ga oss guddommelig natur.

Det som var for null å regne, det som hele bygda gjorde narr av og foraktet, akkurat det, fant Gud behag i.

Vi er leiren, han er pottemakeren.

Vi kludrer det til, men han kommer til oss med sin nåde.

Vi er ikke mye å satse på, men sannelig, han er den evige klippe og vår sjels tilsynsmann. Han danner kjemper i Guds hær.

Han, vår eneste sanne Gud, skal motta ære, nå og i evigheters evighet.