Det har skjedd et stort under

IMG_2628

Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. Meget tidlig den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk opp. De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» Men da de så opp, fikk de se at steinen var veltet fra. Den var meget stor. Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham! Men gå av sted og si til hans disipler og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere.» Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og forferdet. De sa ikke et ord til noen; for de var redde.

 

Kvinnene hadde kjøpt salve, og de ville salve Jesu kropp.

En ung mann satt i Mesterens grav og fortalte at Jesus ikke var der. Han hadde seiret over døden, og han var oppstått.

Kvinnene fikk beskjed om å fortelle dette til disiplene og spesielt Peter, at de skulle møtes i Galilea. Der ville han åpenbare seg.

Dette merkelige møtet skremte kvinnene.

De våget ikke å si noe.

 

 

Reklamer

Men Simon fra Kyréne forstod…

IMG_2609

Soldatene førte nå Jesus inn i borggården og kalte sammen hele vaktstyrken. De kledde ham i en purpurkappe, flettet en tornekrone og satte den på hodet hans.  Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. Da de slik hadde drevet gjøn med ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær.

Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham. En mann som var på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus, tvang de til å bære hans kors. De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata, det betyr Hodeskallen. De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hva hver skulle få. Det var ved den tredje time de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge». Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham. Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Og han ble regnet blant overtredere. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv og stig ned av korset!» På samme måte gjorde også overprestene og de skriftlærde narr av ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! La nå Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

 

En mann, Simon fra Kyréne, ble forandret fra den dagen. Han var antakelig på vei fra Libya til Jerusalem for å feire påske.

Han ble tvunget til å bære Mesterens kors. På det korset var det blod fra offerlammets sår. Det blod som er det eneste nådemiddel i universet.

Ved det blod ble Simon, når han bar korset, uren i følge jødenes forskrifter. Han kunne ikke delta i påskefeiringen.

Men en dyp åpenbaring om Guds kjærlighetsgave til menneskene, fikk Simon.

Han ble trolig noen dager senere med i den enorme første frukts innhøstning som startet etter Mesterens seier over døden.

Tragedien i Peters liv

IMG_2603

Imens var Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestepikene hos øverstepresten kom forbi, og da hun fikk se Peter som satt og varmet seg, stirret hun på ham og sa: «Også du var med denne nasareeren Jesus.»

Men han nektet. «Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om,» sa han og gikk ut i portrommet. Men piken fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som stod omkring: «Han er en av dem.» Men han nektet på ny.

Kort etter sa også de som stod der, til Peter: «Visst er du en av dem. Du er jo galileer.» Men han gav seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke den mannen dere snakker om.»

I det samme gol hanen for annen gang. Da husket Peter det som Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.

 

Noe brast i Peters liv. Jesu store oppdrag blant menneskene sank lenger inn i hans indre. Hans opplæring fram mot det store oppdraget var kommet til et nytt trinn. Det som så ut som et stort nederlag, ble til en seier noen dager senere. Først etter påska fikk Peter en full forståelse av forsoningsverket.

Peters kall ble stadfestet gjennom Jesu spørsmål: Peter, elsker du meg mer enn disse?

Peter svarte: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.

Det Peter fikk bety for den første forsamling og gjennom alle tider, får vi først greie på i evigheten.

 

Jesus svarte: Ta deg av mine barn!

Kampen i hagen

IMG_2597

 

Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. Jesus sa til dem: «Dere skal alle vende dere fra meg, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden ned, så hjorden blir spredt.  Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.»

 

Da sa Peter: «Om så alle vender seg fra deg, skal ikke jeg gjøre det.»  Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.»

Men Peter forsikret: «Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa de alle.
De kom til et sted som heter Getsemane. Da sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!»  Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru, og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og bad at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.

Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 37 Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, du sover? Klarte du ikke å våke en eneste time?  Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.»

Så gikk han bort på ny og bad med de samme ord. Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.  Stå opp, la oss gå!

Han som forråder meg, er nær.»

Han var ganske alene. Mesterens ensomhet.

 

En tiltale fra den evige verden

IMG_2604

Når Gud puster på noen, skaper det en rehma- åpenbaring. Guds liv er i det han vil vise mennesker.

Han gir sin livskraft inn i det han sier til deg at du skal utføre for ham.

Når du åpner din munn og sier fram det som han har gitt deg, vil mennesker kjenne Faderens velvilje i det som blir sagt. Herligheten viser seg. Den herligheten han har gitt oss.

Hans stadfestende nærvær er så merkbart at alle vil kjenne det.

Vi må be om klarhet i vår ånd og visdom, slik at vi fullt ut kan ta imot det Gud vil gi oss.

Herrens Ord kom til meg og det lød så, sa de gamle profeter.

 

«Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg,
og før du ble født, helliget jeg deg;
til profet for folkene satte jeg deg.»
Men jeg svarte: «Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er    så ung!»  Da sa Herren til meg:
«Si ikke at du er ung!
Alle jeg sender deg til, skal du gå til,
og alt jeg befaler deg, skal du tale.
Vær ikke redd for dem,
for jeg vil være med deg og berge deg,»
lyder ordet fra Herren.
Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg:
«Se, jeg legger mine ord i din munn…

 

Om mennesker kunne begripe dette

IMG_2580

For alle mennesker må det settes i verk det som beskriver Herrens lidende tjener i profeten Jesaja. Nå er tiden kommet, nå skal den Onde beseires. Det som ser ut til å bli et fryktelig nederlag, blir med Guds finger snudd til en evig seier.

Hvem trodde det buskap vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart.

Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham.

Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi aktet ham for ingenting.

 Han har bevist at han er Guds veldige sønn ved oppstandelsen fra de døde. Han oppstod bare en gang.

Som yppersteprest gikk Mesteren med sitt eget blod inn i helligdommen en gang for alle, og fant en evig forløsning.

Når blodet av dyr helliget det ytre menneske når det ble stenket på dem, hvor mye mer skal da Kristi blod- han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et feilfritt offer- rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud.

Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som er lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra syndene under den første pakt.

Denne pakt må hvert enkelt menneske ta i mot. Dette er en individuell pakt. Foreldre kan ikke inngå pakt for sine barn.

Hver enkelt svenske, danske og islending må selv ta stilling til tilbudet fra Gud, for så å svare….

Men Herrens ord blir til evig tid.

IMG_2587

Kjærlighet fra Gud er påskens innerste budskap. For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv.

I dette verset står det også at det går an å gå fortapt. Gud respekterer din rett til å velge livets eller dødens vei, selv om han roper : Velg da livets vei !

Han strekker seg veldig langt for å redde oss.

Han kaster ut en blodrød redningsline til oss som er havnet i en vanskelig, ja, umulig situasjon.

La oss anstrenge oss med å få tak i Guds hjelp.

Blodet er forsoningens medium. De seiret over motstanderen i kraft av Lammets blod og det ord som de vitnet.

Peter sier: Dere er utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til å bli renset med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål.

Dette er påskens budskap. Det er fullbrakt. Faderens vilje er fullkomment oppfylt i Sønnen. Det Onde er beseiret.

Senere kommer pinsens budskap, med Åndens dåp, sannheten om fylden av Guds Ånd, alle får sitt bønnespråk.

Og til slutt kommer vi til den store innhøstningstiden, Løvhyttefesten. Millioner blir reddet før uværet kommer.

Slik skal menighetens profetiske tidsperiode strekke seg fra påskens store under til innhøstningen av jordens kostelige grøde.

 

Dommen over falskheten

DSC_0362

En amerikansk studie kom for noen år tilbake fram til at minst 50 millioner hadde lidd martyrdøden i Europa fra oldtidskirken fram til vår tid. Blant dem er Paulus, Peter, Andreas, Jakob, Tomas osv.

Noen av disse Guds generaler og rikt utrustede menn og kvinner ble på brutalt vis drept av blant andre de store skjøgekirken. Den katolske kirke bygde opp et apparat som kunne forfølge, plage og drepe rett-troende. Det som ble kalt inkvisisjonen.

Les om franskmannen Petrus Valdes fra Lyon, hvordan han og hans venner ble behandlet av kirken.

Hvert distrikt var ledet av en eller flere inkvisitorer med assistenter. De som var mistenkte for å tro på hele Bibelen, kunne gi uttrykk for sin anger og vende tilbake til kirken etter å ha blitt utsatt for trusler om straff mot dem selv og mot familien. De som ikke bekjente, ble utsatt for fryktelige forhør. Skyldspørsmålet ble avgjort enten ved tilståelse (tvungen tilståelse, også ved bruk av tortur). Den anklagede hadde ikke rett til hjelp, men hadde mulighet for å anke til Roma. Straffen var vanligvis bøter og inndragelse av fast eiendom, fengsel, også på livstid, og i verste fall dødsstraff. Statistikk over antallet dødsdommer finnes ikke.

Inkvisisjonen utviklet seg raskt til å bli farlig redskap, også for staten. Staten var helt avhengig av kirken. Kirken tok imot all makt det var mulig å få.

Verst var den spanske inkvisisjon i siste halvdel av 1400-tallet. Her var inkvisisjonen hovedsakelig rettet mot tidligere jøder som frivillig eller under tvang hadde konvertert til katolisismen. Den beryktede dominikaneren Tomás opererte fra 1481 som et lydig redskap i herskernes hender, og sendte ca. 2000 mennesker på bålet. Men inkvisisjonen overga vanligvis sine ofre til de sivile myndigheter for henretting, og mer enn 30 000 tidligere jøder skal ha mistet livet. Den spanske inkvisisjon eksisterte til 1834.

Det var ikke bare i Spania slikt hendte. I Sentral –Europa ble mange drevet på flukt, og mange ble henrettet

Verken Luther, Melanchthon eller Calvin tok avstand fra inkvisisjonens metoder og straffeutmålinger. Beslagleggelse av eiendom, landsforvisning og dødsstraff var også en del av Danmark-Norges lovgivning etter reformasjonen. Særlig gikk dette ut over kvinner som ble beskyldt for å være hekser. De ble behandlet på en så urettferdig måte at vi kan gråte av skam.

Den store skjøgen er moderkirken og de andre kirkene er skjøgens døtre. Hvilken arv disse monstrene drar med seg. For en massiv ondskap og lidelse de påførte de enkle troende. Hver enkelt av disse som ble behandlet på denne måten, er i forbønn om at Faderen skal gjengjelde urettferdighetene. Åp. 6,10

Det kommer en dom over all urettferdighet.

Dommen over den store skjøge er beskrevet i Åpenbaringsboka.

 

 

 

Seieren er vår!

DSC_0737

Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

 

Her sier Paulus noe om rekkevidden av forsoningsverket. Kristus sitter ved Faderens høyre hånd, han har autoritet over alle makter og myndigheter, alt velde og herredømme. Ja, han har all makt i himmel og på jord. Gud lovet at alt skulle legges til skammel under hans føtter

Hva han har gitt til kirken er jeg i sterk tvil om. Jeg tror at kirken er en antikristelig kopi av ekklesia, de utkalte, de hellige, det folket som er født av Gud. Bibeloversetterne skulle aldri brukt ordet kirke, det er for belastet.

De som er født inn i ekklesia, kan ta imot fylden av Herrens ånd, og de har grunn til å lovsynge Israels Gud i påska og ellers alle dager i året. De kan synge: Seieren er vår!

 

 

 

Et navn bedre enn sønner og døtre

dsc_0573

Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår. Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper «Abba, Far!»

 

Loven var vår pedagog eller læremester, den skulle vise vei for oss til Kristus. Den skulle lære oss å vandre etter Guds vilje.

Men det var behov for et offer for synd, derfor sendte Gud sitt Ord til jorden. Ordet måtte tåle Guds vrede over synden. Et rent og hellig offer måtte til. Presteskapet overlot påskelammet til bødlene

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på ham, skal få arven og bli adoptert inn i sønnekår.

Jesus døde for at hver den som tror, skulle få hans Ånd i sine hjerter.

Det er alt for få som har greie på det som står i Galaterbrevets fjerde kapittel. De ser hva som står, men de forstår ikke hva de leser. Dette er ikke bare en god fortelling, dette har en praktisk betydning. Det er noe som skjer den dagen mennesket og himmelen møtes. Plutselig lever Skriftene.

Det faktum at Gud har gitt sin Sønns Ånd i menneskets ånd, det må merkes på menneskets oppførsel, språk, frimodighet, holdning til andre mennesker.

Det er en ny skapning det er snakk om.