Høsten er moden..

Da så jeg en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn. Han hadde en krone av gull på hodet og en skarp sigd i hånden. Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Sving sigden og høst inn! For det er høsttid, og jordas grøde er fullmoden.»  Han som satt på skyen, lot da sigden gå over jorda, og jorda ble høstet.

Vær tålmodig, brødre, til Herren kommer! Se bonden venter på jordas dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den til den har fått tidligregn og seinregn. Det tidlige regn er regnet før pinse, det seine regnet er  det som kommer før tabernakelhøytiden på høsten. Det regnet kommer over høstmarkene i våre dager. Jorden skal høstes.

Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær!

Himmelens rike er lik ei not som ble kastet i havet. I denne tid skal vi sende ut moderne fiskefartøy på feltet for å høste jordas dyrebare grøde. Det er tid for den største høst som menneskene har sett.

Sigden er en bøyd og ydmyk utgave av Åndens sverd som er Guds ord, og den er laget for innhøstningen.

Guds Ord sier det, og når Ordet får makt i menneskehjerter, skjer det.

Ap.gj. 19,20 

Slik hadde Herrens ord stor framgang og fikk MAKT..

Et profetkall

Herrens ord kom til meg, og det lød så:
«Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.»
Men jeg svarte: «Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!»  Da sa Herren til meg:
«Si ikke at du er ung!
 Alle jeg sender deg til, skal du gå til,
 og alt jeg befaler deg, skal du tale.
 Vær ikke redd for dem, for jeg vil være med deg og berge deg,»
 lyder ordet fra Herren.
 Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg:
 «Se, jeg legger mine ord i din munn. Jeg setter deg i dag over folk og riker for at du skal rykke opp og rive ned, ødelegge og bryte sund, bygge og plante.» 

Som Gud kalte Jeremias, vil han kalle menn og kvinner til å tale hans sanne profetord inn i vår tid. Når Herren rører ved din munn og du kjenner at hans Ord synker ned i ditt indre, da vil Ordene brennes inn med ild inn i din indre verden. Da er det din tur til å tale til et folk som er lammet av religiøse forestillinger. De tror de er Guds barn, men de er aldri blitt født av Gud. De lever på teologiske løgnforestillinger 

Tiden er over for Laodikeas lunkenhet. Tiden er inne for de varme hjerter, tjenere som har lagt alt ned for Mesteren føtter.

Herren vil svare dette folket med omsorg og hjelp. Han sier: Vær ikke redd for dem! 

Jødene

Vi har sett og hørt om Tysklands holocaust mot jødene fra 1938 til 1945. Vi har hørt så mange fortellinger om dette overgrepet, som skjedde midt i Europa, at grusomhetene er blitt ufarliggjort. Vi har bilder i vårt indre av avmagrede mennesker i stripete klær bak piggtråd.

Jødene, folket som hadde fedrene, paktene og loven, folket som fortalte oss om å elske Skaperen og elske hverandre. Den høyeste kultur på jordas overflate skulle utryddes. De såkalte kristne germanerne ville brenne dette folket.

Var det bare ett Holocaust? Nei, det var mange. Hvert århundre hadde sitt omfattende overgrep mot jødene. På de mest grusomme måtene ble Mesterens brødre og søstre utsatt for forfølgelser og massedrap.

Pavene var mestre i å plage dem. De utførte sine handlinger i korsets tegn.

Korsfarerne likeså. De brente synagogene mens jødene var innestengt. Selv red de rundt og forsikret seg om at ingen unnslapp. Dette er noe å rose seg av, kjære tempelriddere.

I Øst-Europa var det mange brutale overgrep mot jødene som ble kalt pogromer.

Britene lovet, før 1920, jødene alt land vest for Jordan i deres mandatområde, Transjordania.

Jødene dro seg mot Middelhavsbyene i årene etter 1945. Utsultet, skadet, psykiske vrak samlet seg i havnene i Frankrike og Italia.

De ville til løfteslandet. De reiste med stykkgodsbåter til Haifa.

Der ble de stoppet av britene som hadde lovet dem land, og mange ble sendt tilbake til Kypros. I nærheten av Nicosia ble de internert i leirer med høye gjerder rundt.

Noen ble til og med sendt tilbake til Europa.

Hvordan kunne europeerne igjen og igjen gjøre slik mot dette forfulgte folket?

Var det restene av den ariske rase som viste seg fram som gjenferd?

I våre dager har jødene en sterk alliert; det folket som er Herrens medarvinger..

De som er kalt, messianske hedninger.

Statslederne i Israel vet dette, og de unngår ikke å nevne det.

Personlig har jeg bare en konge. Han er jøde.

Sedvanens fanger

Å være bundet av frykt for hva venner mener, hva familien mener, hva samfunnet har av oppfatninger, begrenser den enkelte sin frihet.

Religiøse påbud og andre regler tråkker opp stier som du må gå.

Det er nesten slik at hver og en stikker hodet forsiktig ut og kjenner etter hva man skal mene denne dagen. Det gjelder å holde seg til venns med fellesskapet.

Menneskefrykt er en felle. Du er ufri, du bestemmer ikke over ditt liv når det kommer til det øyeblikket at du skal ta et standpunkt..

Hvis du skal ha en mening om en sak, må du først sette på radaren og skaffe deg en oversikt over hva alle de andre instansene mener.

Det som her beskrives, er en fangetilværelse. Du sitter i et meningsfengsel.

Du tilpasser deg livet i din celle. Stikker du ei hånd ut mellom sprinklene, får du en rapp over fingrene av fangevokterne. Best å holde seg til reglene. Mene det samme som alle.

Den Onde vil føre alle inn i et system slik at de blir marionetter i et spill som han har skapt. Alle tenker likt, og alle interesserer seg for det samme. De er på samme kanal. Samme serie, samme underholdning.

Hvor krystallklar og frigjørende er ikke sannhetens luft? Det er godt å puste inn frihetens atmosfære.

Du skal kjenne sannheten, og sannheten skal sette deg fri.

Mesteren sa: Han har sendt meg for å forkynne fanger at de skal få frihet..

Frihetens regn, høstregnet, er nær.

Dersom du tror..

Jesus sier til en kvinne som søker hjelp: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?

Jesus utfordret folkets tro. Dersom du tror, skal du se under.

En mann som søkte hjelp for sin sønn, sa:

Jeg bad dine disipler drive ånden ut, og de var ikke i stand til det.  Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet seg og frådet.  Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av; og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noe, så ha medynk med oss og hjelp oss!  Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? – Alt er mulig for den som tror.

Hvordan skal du komme sammen med en tro som virker under?

Vi får troen i fødselsgave av vår Far i himmelen. Guds tro er i den guddommelige sæd som du er født ved. Vi er født av sannhets ord. I vår ånd er det et kildevell av levende tro.

Mine barn som jeg atter føder med smerte inntil Kristus vinner skikkelse i dere. Denne prosessen er Åndens forsøk på å overta styringen i ditt og mitt liv.

Underveis lønner det seg å drøvtygge Guds ord og å grunne på Skriften. Vi må tygge og ete Ordet. Troen kommer av det som vi hører. Det gjelder å høre og fordøye de guddommelige såkorn som virker under og dermed bygge et arsenal av troskraft.

Og disse tegn skal følge dem som tror..

I riktig rekkefølge

Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og han pustet livspusten inn i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.

Og Herren Gud sa: Det er ikke godt at mennesket skulle være alene. Jeg vil danne en hjelper for ham, som ligner på ham.

Og Gud Herren lot en dyp søvn komme over Adam, og han sov; og han tok ett av hans ribbein, og fylte igjen med kjøtt i stedet.

Og det ribbeinet som Herren Gud hadde tatt fra mannen, det dannet han til ei kvinne, og han førte henne til mannen.

Før kvinnen var skapt, fikk Adam tildelt oppgaver og ansvar.

Gud sa: Jeg vil danne en hjelper for Adam, (ikke en dirigent).

Hun skal ikke administrere alt; hun skal hjelpe til.

Paulus sier til Timoteus: For Adam ble skapt først, deretter Eva.

Hvor er egoet?

Jeg er korsfestet med Kristus;

jeg lever ikke lenger selv, 

men Kristus lever i meg. 

Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. 

I Paulus sin verden er selvet/egoet borte. Han proklamerer at Jesus tok bort egoisten Paulus da han døde på korset. Han hadde bestemt seg for å ta korset opp hver dag og la det utføre sin gjerning i hans liv. Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever for at Kristus skal vinne skikkelse i mitt liv. Jeg lever ikke lenger selv. Det er den Hellige Ånd som leder meg hver dag, hver uke, hvert år. Kristus lever i meg.

Ransak om dere er i troen, sier Paulus.

Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven. 

Nye tanker?

Nei, de er hentet fra Paulus sine brev. 

Hans ord..

Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.

Dette er en utfordring fra Kongen.

Hvis vi er en del av ham, og hans ord er en del av oss, da ber vi ikke lenger om hva vi ønsker, fordi vårt ego er smuldret bort. Vi ber om at hans vilje må skje i vårt liv og i andres liv.

Vi ber om at hans kjærlighet må bryte gjennom i vårt hjerte og i andres hjerte.

Om noen elsker meg, da holder han mitt ord. Hans ord er hans fullkomne vilje. Han er slik, han er det gode, han er uendelig god.

Hans kraft er livets opphav, vi må be om at vår ånd får opplyste øyne slik at vi kan forstå hvilket håp han har kalt oss til, hvor rik på herlighet hans arv for oss hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.

De religiøse lederne i Israel lukket sine øyne og reagerte med sinne på Jesu undergjerninger. De la planer om å drepe Lasarus som Jesus hadde kalt ut av døden. Misunnelsen tente raseriet. De var blinde.

Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. Men han sa til dem: «Min Far arbeider til denne dag; også jeg arbeider.»  Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept; ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg dermed lik Gud.

Må Gud gi folket opplyste øyne så de ser hvilke krefter det er som får gjennomslag i vårt samfunn!

En bolig

På den dag skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.

Vi skal altså kjenne at Jesus er i Faderen, vi skal fornemme at Ordet og Faderen er ett.

For å erfare dette, må vi oppholde oss i en annen dimensjon, den åndelige. Det skal være et fellesskap av liv mellom Faderen og Sønnen, mellom oss og Mesteren, og mellom han og oss. Et pulserende livssamfunn skal opprettes mellom himmel og jord.

Når dette ble sagt, var alt framtid. I vår tid er oppfyllelsen nesten 2000 år gammel.

Men på grunn av påbud og forbud har de som var på vei til å få en forståelse av dette, blitt hindret. Vi har gjort kristendommen til en fornuftstro, en tro på det synlige som kan analyseres med det menneskelige intellekt.

Hvem kan si at de kjenner at Jesus er i Faderen og at de selv er i Mesteren? Det er ikke fantasi, noe du bare har lest, men det er en praktisk virkelighet. Paulus spør: Eller kjenner dere ikke at Kristus er i dere? Da kan det være at dere ikke holder prøve.

Det er stor forskjell på religion og gudsliv. Religionene fører mennesker i fangenskap, Kristus i oss, gir oss liv i overflod. 

La oss be om innsikt, be om forståelse, be om åpenbaring!

Mesteren sa følgende:

Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham,

og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.

Er du klar for å utvide ditt hjerte?

Stå opp og gå

Da han så Peter og Johannes som ville gå inn i templet, bad han om å få en gave.  Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! 

Han så på dem, for han ventet å få noe av dem. 

Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens navn – stå opp og gå!  

Så grep han ham ved den høyre hånd og reiste ham opp, og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang opp og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.

Det overnaturlige evangelium. Det evangelium som har forsvunnet i tusenvis av religiøse bortforklaringer. Bortforklaringer som ligger som et dekke over vårt land. Tro på en overnaturlig Gud blir sett på som suspekt. Det er nesten forbudt ved lov.

Men det jeg har, sa Peter, det gir jeg deg. Hva var det han hadde, som ikke vi har? Ingenting. Dette var under to måneder etter at Peter hadde nektet for at han kjente Jesus.

Peter skriver i sitt brev at vi er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. Guds ord har skapt Guds rike i vårt indre. Det rommer hele Gudsrikets fylde.

Det var det som Peter og Johannes hadde, det som den gjenfødte har.

Alt er tilgjengelig i gaven den troende har fått som fødselsgave.

For alt som er født av Gud, seirer over verden. 

Og dette er den seier som har seiret over verden, vår tro