Aftenposten siterer den første av biskopene , Fykse Tveit, om at han tar avstand fra «såkalte evangeliske kristne,» som «leser Bibelen som en bekreftelse på at det er Guds vilje at jødene skal få tilbake Det hellige landet.»I et intervju med avisen Dagen for en stund siden uttaler biskopen følgende: – Hvordan ser du på at palestinerne krever å få Jerusalem som sin nye hovedstad? – Hvorfor skulle de ikke få det? spør Fykse Tveit tilbake. – Israel har jo alltid erklært Jerusalem som sin udelelige hovedstad? – Det betyr ikke noe hva Israel hevder når hele det internasjonale samfunnet er imot det, svarer Fykse Tveit. -– Men et land behøver vel ikke bry seg om hva andre land mener i en slik sak? Norge behøver vel ikke spørre andre om lov hvis de ville utnevne Bergen til hovedstad? Det er Olav Fykse Tveit for så vidt med på. – Men hvis Norge erklærer Gøteborg til hovedstad, får det konsekvenser, sier Fykse Tveit.Det er vanskelig å finne ord for Fykse Tveits sammenligning av jødenes forhold til Jerusalem med nordmenns forhold til Gøteborg. Han tramper på det jødiske folkets historiske identitet og tro med piggsko. Dette er en skam for kirken.Gå ut fra skjøgen, mitt folk! Forlat henne og berg ditt liv..
Mesteren ønsker selvfølgelig at vi står på hans side. At vi står med ham. Han ønsker seg et folk som kjenner hans ord.
Han vil så gjerne at vi meningsbærer hans syn på livet.
La oss slutte å være tilhørere i debattene. La oss si hva Skriften sier om de områdene hvor ateistene vil flytte grensene.
Det pågår en åndskamp av dimensjoner i våre dager.
Den Onde vil stjele sannhet for sannhet fra Guds ord, og politikerne følger hans anvisning som blinde veiledere.
Hvor er saltet? Har saltet mistet sin kraft? Blir det trådd ned av riksmedia og stortingsvedtak?
Kristenfolket bråker for lite, de er så føyelige og fredsommelige. Søvnen har overmannet jomfruene. De gnir søvnen sakte ut av øynene. De blir nektet å holde møter. De må holde så lang avstand at de ikke hører hverandre.
Hvor er vekterne på muren? Er de flyktet til sine underjordiske kaserner?
Ordet sier: Om mitt folk som kalt ved mitt navn ydmyker seg og ber..
så vil jeg høre..
Vi trenger bønnekjemper som med stor autoritet taler til slangen.
Han har ingen makt over dem som taler i Jesu navn og bærer hele Guds fylde.
Legg derfor av løgnen og snakk sant til hverandre! Dette leser vi i et brev fra Paulus.
Vi snakker om hvite løgner som har til hensikt å polere budskapet, når vi snakker usant.
Noe kalles nødløgn. Da blir vi lurt til å tro at løgnen vi serverer, er til beste for andre.
Henrik Ibsen sa dette om løgnen: «Tar dulivsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme.» …
I Vildanden hevder han at det beste trolig er å leve sammen med de små løgnene. Å akseptere litt løgn.
Er det slik at vi stoler på et menneske som omgir seg med løgner i ulike farger..
Nei, vi vet aldri om det som blir sagt, er spiselig. Erfaringen tilsier at det som hviskes, må vi motta med en klype salt. Vi blir usikre.
Hva er grunnen til at vi kan stole på Gud?
Det han sier, er sant. Han kan ikke lyge. Når han sier noe, er kilden selve Sannheten.
Mesteren sa til oss: Dere skal kjenne Sannheten, og sannheten skal sette dere fri. Sannheten og friheten er søsken.
Han er Sannheten fra Skaperen. Alt han har sagt er Sannhet.
Derfor er det så viktig at alle som har lært seg lesekunsten, leser hva han sier.
De fire evangeliene som står først i det nye testamentet, er glimrende lesestoff. Jeg anbefaler ofte fjortende, femtende, sekstende og syttende kapittel i Johannesevangeliet.
Kan du gi Mesteren en stund av ditt liv og lese det han sa og sier.
Det merkelige med hans ord er at de er tidløse. De kommer til å vare i alle tidsaldrer. Og obs! Ordene har makt til å okkupere plass i ditt hjerte.
Utvalgt til å forkynne Guds evangelium, det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus , vår Herre.
Dette handler om Jesus og hans eiendomsfolk.
Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.
Disse mektige setningene rammer inn kongen. At han er stor, det visste jeg fra før, fordi jeg er blitt kjent med ham. Men at han var i stand til å stille oss ulastelige fram for sin herlighet, det så jeg som en stor oppgave.
Han har følgende trinn i sine planer, han vil gi det merkelige folket som tror på ham, sitt liv; danne dem til fullkommenhet og stille dem ulastelige fram for seg. Herligheten skal selvfølgelig sette sitt preg på det folket som går omkring med livet kilde i sitt indre.
En lys framtid stråler fram for det merkelige folket…
Verden øyne ser dem ikke fordi de ikke ser Skaperen.
Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg, være hos meg, for at de skal se min herlighet, som du har gitt mig, fordi du har elsket meg før verdens grunnvoll blev lagt.
«Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike! Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.»
Nordmenn setter sin lit til sin rikdom. Hvis de ikke har en personlig formue, mener de at oljeformuen kan redde dem. Den er jo vår felles eiendom.
Alle aksjene gjør dem trygge og rolige. Og oppblåste og overlegne.
Men som alle andre mennesker på kloden, blir også nordmenn et år eldre for hvert år. Til slutt blir de riktig gamle.
Overvektige konti, biler, båter, hytter og hus. Og aksjer og kanskje bitcoin. Alt dette setter sitt preg på eierne.
Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike, sier Visdommen.
Det var ikke i tankene mine, sier du.
Nei, det fantes ikke plass der. Du levde livet i en egoboble.
Ved livets slutt stikkes det hull i bobla.
Det er en tanke som er viktig ved livets slutt, det altoverskyggende spørsmålet.
Hvilken holdning hadde du til mannen fra Nasaret, Menneskesønnen?
Du får ingenting ta med deg dit du går, bortsett fra det du gjorde i lydighet mot Mesteren.
På den tiden tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for vanlige, enkle mennesker.
Ja, Far, for dette var din gode vilje.
Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
Det er noe i tilværelsen som er skjult for dem som bare leter i bøker, teorier og verifisert kunnskap.
Det er en usynlig strøm som heter åpenbaring. Det er en understrøm som har sitt utspring i Faderens hjerte.
Utdanning forbedrer ikke evnen til å nå tak i denne strømmen. Alle mennesker står på samme nivå. Ingen er favoritter, men det er en fordel å lete.
For den som leter, skal finne. For den som banker på, skal det lukkes opp.
Be, så skal dere få.
Den enkelte er lovet svar på sin henvendelse. Han sier: Prøv meg. Vær så snill: Prøv meg og la meg få lov til å vise deg min herlighet..
Sent en kveld kom en velkjent teolog på en kort visitt til Mesteren. Mannen hadde forstått at det var noe spesielt med Jesus. Og han hadde tenkt ut en måte å snakke til denne merkelige mannen som så mange hadde en mening om.
Lærer! Vi vet at du er kommet fra Gud for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør uten at Gud er med ham.
Jesus sa ingenting til innledningsordene, men han gikk rett på det som var mannens behov.
Uten at noen blir født på ny, kan han ikke forstå Guds rike. Den høytstående mannen spurte i sin uvitenhet: Hvordan kan jeg bli født når jeg er gammel?
Jesus snakket om den åndelige fødsel som det var hans oppdrag å gi dem som ønsket å ta imot. Gjesten snakket om den fysiske fødselen.
Uten at noen blir født av vann og ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.
Jesus prøver å forklare det som skjer når et menneske ønsker Guds rike velkommen inn i sitt liv.
Mange hundre år før Jesus forklarte dette til den viktige mannen, hadde en profet forutsagt det som skulle skje åndelig med Kongens venner.
For dette er den pakt som jeg vil opprette med Israels hus efter de dagene, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn, og jeg vil skrive dem i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk, og de skal ikke lære hver sin landsmann og hver sin bror og si: Kjenn Herren! for de skal alle kjenne meg.
All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge. Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en første høst av hans skapninger.
Jødene ble drevet ut av sitt land for snart 2000 år siden.. På grunn av at de gjorde motstand og opprør mot den romerske okkupasjonsmaktens hensynsløse vold, gjorde romerne kort prosess. Et stort antall jøder ble korsfestet. Størstedelen ble drevet ut av landet.
De som overlevde, ble spredd utover et stort område både sør og nord for Middelhavet, mange ble også boende i nabolanda i Midt-Østen.
Gjennom hundreårene søkte de seg til områder der de kunne få være i fred.
På de fleste plassene de kom til, ble de trakassert og mobbet.
Mange land stengte sine grenser for disse motbydelige jødene, Norge var ett av de landa.
Ikke noe sted følte de seg trygge, de bodde på nåde fra den befolkningen som levde der de bosatte seg.
Så ble den forferdelige tanke at jødene skulle være ansvarlige for Jesu død, født under Vatikanets høye buer. Det skulle de straffes for.
Det ble en legal rett å utrydde dette folket. Inkvisisjons blodige historie begynte.
Over hele Europa var det forbundet med livsfare å være jøde.
Øst-Europa ble et midlertidig gjemmested, men snart begynte pogromene å ramme jødene. Grusomme overgrep.
Sagnet om den vandrende jøden oppstod, den jøden som aldri hadde ro på seg, fordi menneskene var onde hele dagen.
Sion vises protokoller var en løgnhistorie som fortalte at jødene hadde planer om verdensherredømme. Løgnen var unnfanget hos tsarens hemmelige politi.
Det folket som har brakt så mye bra til jorda, stod i fare for å bli utryddet.
Så steg det i Europas hjerte en tanke opp. Vi skal så effektivt som mulig ta livet av alle jøder på kort tid.
Jødene ble planmessig og hurtig samlet sammen i Norge og andre land og sendt til Tyskland. Vi var i alle fall ferdig med dem. Tyskland, Europas kultur- og maktsentrum, skulle brenne Guds utvalgte folk i spesialleirer. Mein Gott!
Frelsen kommer fra jødene, sa Mesteren. – Frelsen kommer fra jødene!
Britene satt med mandatet over jødenes gamle land, og de tilbød jødene en stor del av dette landet. Det var rart at britene hadde noen som helst rett over landet som Gud ga til Abraham.
Noen syke, utmagrede, illusjonsløse og redde jøder kom til Jødeland etter krigen. De følte nok at britene prøvde å unngå å oppfylle sitt løfte.
Men de nedbrutte jødene nektet å reise til Europa en gang til. Det var for dem djevelens verdensdel.
Ingen kunne noen gang komme på å gjøre noe så makabert mot et folk uten at de stod i direkte ledtog med Lucifer. I tillegg kalte de seg kristne.
Europeerne ville i ettertid røve landet fra de overlevende fra Holocaust. Godmodige Norge har selvsikkert tråkket stien.
Kampen står egentlig ikke om landet, den står om tempelplassen. En avgud krever i dag kontroll over plassen der Abraham ville ofre sin sønn..
Profetisk står fikentreet som et bilde på Israel. Jesus sier: Lær en lignelse av fikentreet. Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær.
Slik skal dere også, når dere ser dette skje, vite at han er nær og står for døren.
Sannelig sier jeg dere. Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer.
Hvorfor Fikentreet er et symbolsk bilde på Israel kan du lese i Hos.9,10.
Fra jødeslekt kommer verdens håp.
De høykirkelige vender seg i vår tid fra jødene sammen med flertallet av jordens nasjoner. De oppfyller Skriften.
Jeg har god tid, jeg vil ikke kave og stresse. Jeg har det ikke travelt, jeg skal leve i tidsaldrer.
Dersom du lever uten Gud i denne verden, må du prøve å komme til en forståelse med han. Han tar seg av uroa, du blir fredsommelig. Ikke engang et fotballresultat kan forstyrre din ro.
Jeg nyter tiden, jeg lar bare dagene gå forbi. Det jeg ikke rekker i dag, rekker jeg i løpet av uka eller kanskje neste uke.
Jeg glemmer en del, men heldigvis glemmer jeg ikke hvem som er kona mi.
Det er avslappende å holde seg til Guds bud. Det er den store visdommens ramme for det gode og trygge liv. Den som elsker meg, holder mine bud, sier Mesteren.
Det å få gå små ærend for kongen og oppleve lyset i hans øyne, er lønn i overflod.
Av og til ser jeg fram til herlighetslegemet. Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til å legge alle ting under seg.
Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme.
Denne nådens tidsalder går mot slutten, men Guds barn har løfte om tidsaldre som kommer..
